Hovedmeny
Postkortet over viser Dronninga i fart,
og er på baksiden stemplet i Finnsnes 1929.
Foto: Skanfil, Oslo.
KAPTEIN EDWARD GRUNDTS BERETNING:
I et intervju med kapteinen på "Dronning Maud", gjengitt i ukebladet "Vi menn" i 1961,
forteller han blant annet om redningsaksjonen i forbindelse med "Johan Schultes" forlis.
Her gjengis en del av intervjuet:
-
-
-
MIDT PÅ SVARTE NATTEN
-
-
-
-
Båten var malmlastet, kom fra Narvik og hadde 36 manns besetning pluss 2 norske loser. Om bord i hurtigruten konfererte jeg med styrmenn og mannskap, og telegrafisten vår var i stadig kontakt med havaristen, som ga klart uttrykk for den farlige situasjonen, som stadig ble verre. Skipet drev ganske hurtig innover, og folkene om bord i "Johan Shulte" kunne høre brølet fra brenningene.
-
-
-
-
Når det gjelder slike redninger, gjelder det å ha klart for seg hvordan man vil gå frem. Jeg hadde tenkt over situasjonen, vindretning, sjøforhold og eventuelt andre momenter, og kom til hva som skulle gjøres. Først mente vi å berge skipet, men da situasjonen sto klart for oss på stedet, forsto vi at det ikke var til å tenke på.
-
-
30 FAVNER
-
-
"Dronning Maud" gikk oppunder akterskipet på tyskeren slik at det skulle bli litt ly når livbåten ble firt ned. Deretter fikk vi om bord i havaristen en tre-
-
-
-
-
-
Postkort sendt skrevet og stemplet ombord på "Dronning Maud",
sendt til Belfast for igjen å videresendes til en adresse i Scotland.
Stempelet på frimerket er et såkalt "reisende stempel",
og har teksten "Trondheim -
BELØNNINGEN KOM SENT
De reddede ble ført inn i kabyssen, hvor de fikk skifte av seg de våte klærne. Om bord hos oss ble det samlet inn tørre klær mens deres egne ble hengt til tørk. Da de hadde fått mat og varm drikke, gikk jeg ned og ønsket de velkommen om bord etter det heldige redningsarbeidet. Jeg ble omfavnet av samtlige, og jeg husker de sang en takkesang.
-
-
Vi fortsatte til Rørvik, der mannskapet ble satt i land, og merkelig nok var det en annen Nordenfjeldskebåt, "Kong Harald", som tok dem sydover igjen. I Svolvær fikk vi gratulasjonstelegram, og senere i måneden fikk mannskapet om bord i "Dronning Maud" tildelt pengegaver. Jeg skulle få en høyere utmerkelse. Imidlertid braket krigen løs 9. april det året, og da var det jo ingen som tenkte på utmerkelse. Dermed fikk den vente til bedre tider. Den kom først nå, da jeg fikk gullmedalje av det tyske redningsselskapet og et diplom fra det norske.
Denne redningsdåden vakte på den tid stor oppmerksomhet og fikk bred omtale i media. Forfatteren T. Nordanger sier det slik: "Dette var en av den mest utrolige redningsoperasjoner som i det hele tatt er utført på Norskekysten." Og det sier ikke så lite.
Prominenser:
Kronprins Olav den gang og kronprinsesse Märtha benyttet også Nordenfjeldskes skip på sine hilsningsturer til Nord-
-
Kronprinsparets turer er umulig å glemme både for de høye gjester, skipets besetning som opplevde de kongelige på nært hold og ikke minst for folket langs kysten. Fest fra dag til dag. Nordenfjeldskes nye skip, "Dronninga" og "Prinsessa" i daglig tale, kom og gikk i rute med alle flagg oppe, hornmusikken gjallet mer og mindre vellykkede toner langs leia, mannskor sto opp og sang med store, åpne munner, barna laget flaggallèer, byenes og anløpstedenes kårne sto og trippet med både floss og snibel, og var så nervøse, politimestrene i sine uniformer, ungenes ville hurra -
-
Ja, helst omvendt, kanskje, folket trykket den svenske prinsessen til seg og skipene hylte av fryd i tunge fløyter med noen ekstra lange ul -
(Sitat sammendrag av Leif B. Lillegaard)
Konvolutten og de tre følgende brevarkene er skrevet av den kjente polarforfatteren Lars Hansen.
Konvolutten er signert av forfatteren øverst i venstre hjørne, og er stemplet "Nordlands postexpedition 15/9-
Det første brevarket er, som vi ser, merket med "Dronning Maud", og forfatteren kan fortelle at han er blitt tatt imot som æresgjest av kapteinen.