Vrakdykking i Nord og Midt Norge

Gå til innhold

Hovedmeny

D/S Irma Side 3

Vrak i Tønderlag > Irma

Dykking på vraket av D/S Irma:


Kjetil Johnson på D/S Irma.


Tegning: Svein Skaug, Ørlandet.

Idag ligger D/S Irma i ro på skrånende bunn ved Lysfluene like utenfor Djupfest kai, rett vest for Ørlandet i Sør-Trøndelag. Den grunne del av vraket ble berget av Høvding Skibsopphugging like etter krigen. Båten knakk i to på skjæret, og den fremste del av vraket, som ble liggende fra tørt til 15 meter, ble derfor lett tilgjengelig og mulig å berge.

Resten av vraket, som strekker seg fra 15-47 meter, er utrolig intakt den dag i dag. Hele akterskipet står der som et mektig skue, og er absolutt mulig å penetrere for den erfarne vrakdykker. Skal men inn her, er inngangen på ca 36 meter, men det skrår fort nedover, og dybden øker fort. Fremst på akterskipet stikker opp store lufteventiler som gav kjærkommen ventilasjon og friskluft til svettende sjøfolk som hadde sitt fulle strev med å skufle kull og smøre ventiler med frisk olje. På taket av overbygget står fortsatt restene etter et gedigent reserveror i tre og messing. En stor vinsj sår rett ved siden av.

Som alle dykkere har lært, starer dykket alltid på den dype delen først. Det fine med "Irma" er at dykket kan avsluttes med dekompresjon eller sikkerhetsstopp for den som ikke dykker slik, på skjæret hun gikk på. Her er dybden bare et par meter ved fjære sjø. Når man forlater den dype delen, er det flott å svømme på utsiden av den imponerende skrogsiden. Når man kommer opp på ca 18 meter, er det dessuten mulig å svømme under hele skroget hvis man ser dette som forsvarlig. Vraket hviler mot det kuperte fjellet og fører til pent vann under kjølen. Fra ca 12-15 meters dybde forsvinner selve vraket, og herfra og opp er det kun store mengder med vrakgods som ligger spredt utover havbunnen. Innimellom steiner og vrakgods kryr det av flott krabbe, og i flekker med kritthvit skjellsand ligger deilige kamskjell og frister. Her er det altså opplevelser for enhver smak.

Er du derfor på disse kanter av landet, anbefaler jeg D/S "Irma" på det sterkeste. Hun er vel verdt et besøk. Vær oppmerksom på at man må ta værforbehold hvis man skal dykke her. Det er omtrent bare når det er rolig eller østlig vind at det er trivelig å være her ute. Det er ikke for ingen ting at mottoet til stedet jeg bor på er "Ørlandet i vinden". God tur!!

Bildene til høyre viser fra vrakets grunne del, dvs ca 20 meter.
Helt til venstre ser vi bruddstedet med styrbord baug, nr.2 stige midstskips, nr 3 viser aktre lasterom og nr 4 Kjetil Johnson
fra Brekstad på veg ned i dypet.

Helt til venstre ser vi et koøye som har løsnet fra skroget og ramlet inn i vraket, babord side.
Dyre - og plantelivet er alltid imponerende på
D/S Irma. Vraket ligger i på skjæret med mye havstrømmer som tilfører rikt med oksygen og næring.

På veg ned til vrakets dypeste del,ca 40 meter.

Bildet til venstre viser spantene over lasterommene.
Så ser vi Kjetil svevende ved luftesjaktene på akterskipet.
I denne henger det et garn som man må holde seg unna.
De to bildene til høyre viser trappen opp på akterskipets overbygg og rekkverket rundt dette

Her ser vi trappen opp til akterskipet.
Det står fortsatt mange koøyer igjen i tverrveggen på dette.

Bildet til høyre i midten viser luken ned i akterskipet.
Helt til høyre henger kjettingen igjen etter der hvor reserveankeret en gang sto, dvs rett foran akterskipet.
Dette ble hevet i samarbeid med
Saga Shipping/Høvding Skibsopphugging.

Kjetil koser seg og samler inn mikroskopiske skapninger til sitt berømte akvarium.
Helt til høyre ser vi vinsjen på akterskipet.

Her ser vi tverrveggen på akterskipet.
I midten ser vi igjen kjettingen fra reserveankeret og i bakgrunnen aktre luftesjakter.

Helt til høyre kan vi så vidt skjule nødrattet på akterskipet.
Vi hadde blitt enige om maks 40 meter på dette dykket, og derfor kom vi ikke nærmere denne gang.
Neste dykk vil vi filme tett innpå nødrattet, styrmaskinen og den gedigne reservepropellen som ligger på akterskipet.

På veg tilbake mot grunnere farvann.
Når vi forlater akterskipet, ser vi at vi er på drøye 38 meter.

Bildet til høyre av de midterste viser den imponerende skrogsiden, her på babord side.

Det er som tidligere nevnt over mange koøyer igjen på vraket, særlig helt akter.
Bildet til venstre i midten viser vinsjen på akterskipet.Til høyre av de midterste bildene viser en del av det gedigne dampmaskineriet som har vært ombord i "Irma"

Dette ligger rett under dekk rett foran det fremste av de aktre lasterommene.Helt til høyre er tatt fra innsiden av skroget på styrbord side.
Her går det an å svømme gjennom vraket og komme ut på andre siden.Men vær obs på overhengende farer.

Bruk line.

I pausen mellom våre to dykk denne dagen, dro Kjetil og jeg inn til havnen på Djupfest for å få i oss litt mat og en kopp kaffe. Her ble vi møtt av en kar som hadde stått og sett utover sjøen mot staken og på oss som dykket der. Han ventet spent på at vi skulle komme inn til kai. Mannen vi møtte var John Dypfest. Det var ikke tilfeldig at han sto og ventet på oss. John var nemlig øyenvitne da "Irma" gikk tapt.

Da han våknet om morgenen, kunne han fra en liten høyde rett ved siden av huset se dette store skipet håpløst fortapt på skjæret. Været hadde blitt bedre, men det var ingen folk eller bergingsdampere å se ved vraket. "Irma" fløt fortsatt, men var helt klart oppgitt og forlatt av skipets mannskaper. John var 14-15 år da dette skjedde, og var derfor gammel nok til å ha hele historien friskt i minne.

Klokken tre om ettermiddagen skjedde det noe dramatisk der ute. Han så en gedigen vannsøyle som sto høyt til værs. Dette var steamen fra kjelen. "Irma" brakk i to, og akterskipet forsvant ned i dypet, der det ligger i dag. Akterskipet er fortsatt ikke rørt av noe bergingsfirma. Men forskipet og midtskips ble stående igjen på skjæret, og her ble det stående helt til det ble fjernet som kostbart metall av Høvding Skibsopphugging.

I tiden etter forliset var det nok flere som våget seg om bord, og kanskje ble diverse bruksgjenstander berget i en tid da det var knapt om ressurser. Det var som å komme tilbake i tid da John levende fortalte oss historien. Takk for verdifull informasjon, John!

GPS- posisjonen er N63°47,553`, E009°33,287

ME: Rød flyter over hus med rødt tak i retning Dypfest fergekai - Vettabåen. Grønnblink over rødt fjøs med grått tak i retning Vallersund.

Her har jeg tatt med bilder av den røde bøyen rett nord for Lysefluene som markerer skjæret hvor D/S "Irma" gikk på. Hun ligger ca 50-100 meter nord, nord-vest for denne, og staken er rød, som dere kan se på sjøkart. Vraket er stort, og forholdsvis enkelt å dregge opp hvis det ikke allerede ligger bøye på henne.

Kilder:

Svein Skaug
John Dypfest
Erling Skjold
Die Deutsche Handelsflotte 1939-1945
Rapport fra Havnedirektøren 19.07 1945
LLoyd`s 1939-40
Hans-JÜrgen Albert
Seeamt Hamburg 1944,- sjøforklaring nr 49 - AR
Seetransportchef Norwegen
KTB Admiral der Nordkûste 14.03. - 15. 03.1944
LLoyd`s Wreck returns 1944.

Diverse:


Strandet i snetykke
Besetningen berget av "M-81"
Brakk i to og sank 15.03.1944
Seilte i konvoi
Beslaglagt Latvisk skip "DS Everonika", reder: MRS. E. Graduds, Riga

Kolliderte 23.02.1944 med det norske skipet M/T "Inger Johanne" i Rørvik

I påsken 2001 ble D/S "Irma"s reserveanker hevet fra akterskipet i nært samarbeid med
vrakets eier; Dag Ammerud/Saga Shipping.

Ankeret befinner seg idag som et monument utenfor 330 -skvadronen på Ørlandet,
som et symbol på tryggheten denne skvadronen med sine Sea King redningshelikoptre gir.

Side 1     Side 2     Side 3   

Oppdatert 11.10.2012

Oppdatert 11.10.2012
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen