Vrakdykking i Nord og Midt Norge

Gå til innhold

Hovedmeny

D/S Johan Faulbaum Side 3

Vrak i Finmark > D/S Johan Faulbaum




Dykking på vraket av D/S "Johan Faulbaum":


Tilbake der hvor denne historien begynte.
Anne Enger har for lengst gått av flyet i Alta.
Akkurat nå kommer hun kanskje med valgløfter og maner staute finnmarkinger til å stemme nei til EU.
Lover sine mulige velgere antakelig mer enn hva hun kan holde.
Hun er vel ikke bedre enn resten av samme ulla.

Men akkurat det bryr jeg meg VELDIG lite om der hvor jeg befinner meg.

Her foregår det nemlig MYE viktigere ting i livet: Vrakdykking på sitt aller beste.

Det er bøye på vraket. Vi ser den fra land, den hvite plastdunken som ligger der og dupper.
En liten jolle får vi lånt av en vennlig nabo.

Mens vi rigger til utstyret, kommer det en godt voksen herre bort til oss og slår av en prat. Han kan fortelle oss at han var øyenvitne til bombingen.
Fascinert og prioritert hører vi på hva han har i minnet. Spesielt godt husker han flyet som styrtet. Han hadde gått opp dit dagen etterpå.

Piloten var blitt kastet ut av flyet, men beina satt igjen i cockpit. Dette hadde tydelig satt spor. Samtidig fortalte han at de hadde tatt med seg fallskjermduken.
Denne var laget av den nydeligste silke som gjorde seg utmerket som stoff til finkjole. Den ènes død...osv.
Her var også håndvåpen som kunne være gode å ha hvis tyskerten skulle bli for nærgående. I alle fall var det ikke noe i veien med snakketøyet til denne koselige mannen.

Motet fra krigsdagene hadde kanskje vokst med tiden, men allikevel. Her var det èn som hadde opplevd litt av hvert!
Tilbake til nutiden. Myggen begynner å bli skikkelig plagsom, og det er en nytelse å få på dykkerdrakten. Så kan den summe så mye den bare vil.

Få minutter senere er vi fortøyd i den hvite blåsen, og kort etter lar vi oss synke ned i det stille vannet.
Hjertet slår hurtig av forventningene, og jeg hører pulsen dunker av spenning.
Endelig er jeg her. Hva vil jeg møte der nede? Går det an å få det bedre enn akkurat dette øyeblikket?

Stig og Magne følger tett på. Godt å ha med dykkerkolleger som man kan stole blindt på.
Etterhvert som vi kommer dypere, ser vi konturene åpner seg for oss.

På 15-16 meters dyp lander vi endelig på vraket. Styrhuset. Sikten er bra, og vi ser helt frem til masten på forskipet. Herlig.
Første dykk er vi enige om å forsøke å få et overblikk.
Starter derfor med den dypeste delen først. Er blitt fortalt at forskipet ligger dypest, og vi dit!
Dybden er nå 27-28 meter, og vi er på max dybde. Hvilket drømmevrak!!! Båten står rett på kjølen.

Skal noen vrak bli kalt for Donald Duck-vrak må det være denne. Kun D/S "Rabat" i Bodø kan måle seg.
Men her på D/S "Johan Faulbaum" er dybden minimum 10 meter grunnere, og det gjør ikke akkurat noe på en tur med intensiv dykking!

På forskipet møter vi en kanonplattform som stikker 3-4 meter over forskipet. Tar en liten tur inn i forskipet, men det er trangt.
Kun plass til èn om gangen her! Snart er vi på vei akterover igjen, ved den mest spennende delen av vraket: Midtskips. Her står igjen to etasjer.

Styrhuset har rast sammen. Ikke rart, forresten. Taket på dette var i krigsdagene dekket med sandsekker for å stoppe kulene fra fiendtlige fly fra oven.
Tyngden har vært med på å presse taket sammen sli at det kollapset. Men hva gjør vel det . Her er nok av spennende steder å oppdage.

Det vi fort legger merke til, er hvor utrolig godt treverket har holdt seg. Her er det tydelig dårlige forhold for pælemarken.
Solide mahognidører står åpne og ønsker oss velkommen inn. Men først må vi en tur bak på akterskipet.

Vi får heller ta en tur inn på neste dykk.
Akterskipet står der helt og fint. Jeg svømmer en tur inn i det største rommet, og ser ko-øyene på rekke og rad.

Rart at disse ikke er borte, tenker jeg. Dybden er fin, det er ryddig inne i rommet, og her har vært mange dykkere fra før.
Jeg snur, og svømmer tilbake til midtskips. Tiden begynner å bli knapp, og det er på tide å avslutte.
De neste dykkene gjør vi stort sett midtskips. Det er her jeg liker meg best. Vi ser den store skorsteinen veltet over på siden, og tar en tur ut på den ène brovingen.

Dykket jeg foretar meg nå er et nattdykk, i den grad man kan kalle det det på denne årstiden.
Men det har faktisk allerede begynt å bli mørkt om nettene, og akkurat nå er det nesten helt mørkt her nede.
Jeg lar meg synke utfor fremsiden av midtskipet og ned i fremre lasterom.

Dybden og mørket øker, og spenningen stiger idet jeg kun ser det tomme intet i den kraftige lysstrålen under meg.
Med ett begynner jeg å ane konturer nede i dypet. Svømmer så akterover og inn under midtskips overbygg.
Her henger et kraftig sikringspanel i porselen, her er wirer og andre løse, store gjenstander , så jeg vurderer det tryggest i ikke å penetrere inn her.

Svømmer tilbake og opp på grunnere vann, igjen midtskips. Til slutt er enda et besøk over.
Mellom dykkene er det ikke vanskelig å finne på noe å prate om. Det blir ikke akkurat pinlige stille øyeblikk.

Vi er overveldet over denne flotte skuten som er så inntakt tross all den dykkingen som har vært foretatt her. Særlig innvendig er hun urørt.
Dette kommer nok av at hun er forholdsvis "trang" å svømme i. Korridorer og rom er smale, og det er mye dynn på bunn.
Her lønner det seg å svømme rolig og beherske oppdriften.
Vi fikk oss 8 dykk på denne nydelige damen før vi kjørte videre til neste sted med nye utfordringer.
Hadde vi vært lure, hadde vi blitt i Kirkenes.

Var stort sett fornøyd med dykkingen på "Johan Faulbaum", men skulle ha fått med oss D/S "Peter Bornhofen" når vi først var der.

Men dette var ganske enkelt ikke mulig, da den lokale dykkerklubben skulle ha , synes vi, ALT for mye betalt for å ta oss med ut til vraket.
Nå er sikkert også vi noen særinger, så for oss ble det nesten en prinsippsak. Da var det bedre å klare seg selv. Konklusjonen er:

Ta med dere båt selv hvis dere skal opp og dykke i Kirkenes-området!






Kirkenes .Fra den gang tidene så lyse og lovende ut for industrien......
Foto: Fra egen samling


Oppdatert 11.10.2012

Side 1    Side 2    Side 3    Teknisk info

Oppdatert 11.10.2012

Oppdatert 11.10.2012
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen Denne siden er oppdatert