Vrakdykking i Nord og Midt Norge

Gå til innhold

Hovedmeny

D/S Seadler Side 1

Vrak i Tønderlag > D/S Seadler

D/S Seeadler.

Foto: © Horst Heine, Tyskland.

D/S "Seeadler" gikk tapt under dårlig vær og tette snebyger utenfor Brekstad, Ørlandet, november 1942. Vi har dykket på stedet, og et overraskende helt vrak ventet på oss, tross den meget beskjedne dybden. (3-10 meter).......

D/S "Seeadler sto ferdigstilt ved verftet Burmeister & Wain i Kjøbenhavn, Danmark i 1867. Fra verftet var hun byggenummer 45, skroget var laget av stål, og dimensjonene på skipet var 39,06 x 6,27 x 3,93 meter, eller i målt i fot: 128,1 x 20,6 x 12,0. Rederiet som eide henne var Bugsier-Reederei & Bergungs A.G.

 

Denne bergingsdamperen bar ikke navnet "Seeadler" under hele sin karriere. Da hun ble levert fra verftet i 1867, ble hun døpt til D/S "Fyn".
Dette var navnet helt til 1919, da hun foretok en meget omfattende og moderniserende ombygging ved verftet J.C. Tecklenborg. Ombyggingen her var så omfattende at hun til og med fikk et nytt byggenummer ved verftet - nr. 357.

Som D/S "Fyn" seilte hun igjen i ti år, da hun i 1929 ved Deutsche Werk i Kiel, Tyskland, atter en gang gikk gjennom en ombygging. Denne gangen fikk hun navnet D/S "Margaretha" -PG-256.
I 1920 fikk hun så endelig navnet hun bar resten av sin karriere; D/S "Seeadler", med kallesignalet DQNN.

Hennes hjemmehavn, hvor Bugsier-Reederei & Bergungs A.G. holdt til, var Hamburg i Tyskland, og skipet var på 197 Brt. og 58 Nrt.
Jeg går grundig inn på hva som skjedde ved forliset litt lengre nede på sidene, men i grove fakta var det dette som skjedde:
Hun grunnstøtte 24.11 1942 i regntykke klokken 23.40 på Kvitsandskjæret ved Beian, Rett ved Ørlandet. Da hadde hun vært under norsk losveiledning.

Forliset krevde ingen menneskeliv - alle kom seg velberget fra ulykken. I hvertfall fysisk. Besetningen berget seg over på den tyske vaktbåten "ND..." og "Hildebrand". "Seeadler" seilte for den tyske Kriegsmarinen, og hadde både tysk mannskap og marinepersonell ombord da grunnstøtingen skjedde. Hun var på vei til verftsopphold i Ålesund, på reise fra Trondheim denne skjebnesvangre turen.

Oversatt til norsk lyder den originale sjøforklaringen over slik:
Dokumentnr. 243/42

bekjentgjører i offentlig møte

den 5.Januar 1943

sign. Brade protokollfører

I en undersøkelse av Sjøfartsverket angående grunnstøtning og tap av slepebåten "SEEADLER" ved Kvitsandskjær har Sjøfartsverket i sin ved den 5.Januar 1943 avholdte offentlige møte, hvor deltakerne var ordfører Oberlandesgerichtsrat Dr. Reinbeck, som domsmenn
a) Kaptein Drewes, b) Kaptein Frey, c) Kaptein Sietas, d) Kptltd. Wüster, som protokollfører regjeringsinspektør Brode, som rikskommisær Viceadmiral z.V. Ancker etter muntlig forhandling av saken avgitt følgende dom.

Om natten den 24.november 1942 grunnstøtte og gikk tapt det i Bremerhaven hjemmehørende redningsdamperen "SEEADLER" i Trondheimsfjorden ved Kvitsandskjær. Hele besetning ble reddet.

Ulykken skjedde pga at damperen måtte kjøre utenom den vanlige fyrlinje tett under land pga et minelagt område. Fyret var delvis ikke å se pga regn, samt at den norske losen Normann Langeland sviktet ved navigasjonen. Den tyske skipsledelsen er ikke skyldig at ulykken skjedde. Kpt Rudolf Fabers oppførsel er å anerkjenne siden han har viste stort innsats for å redde skipet.

SAKSFORHOLD

Det i Bremerhaven hjemmehørende, Bugsier- rederi- og redningsaksjeselskap i Hamburg som eier redningsdamperen "SEEADLER", kallessignal D?NN, bygget 1867 i København av byggmester ....?????? og bygd om 1923 i Kiel ved den Deutsche Werken A.G. l.

Skipet som er gjenstand for undersøkelse av Sjøfartsverket hadde en lengde på 39,06 m, bredde 6,27 m og 3,93 m i dypde. Størrelse på 19?,16 brutto og 58,21 nettoregistertonn. Skipet har hatt en maskin med 626 Psi og var i klassen 100 A/4 fra det Germanische Lloyd fra Juli 1939 - 1943. Klassen ble bekreftet ved en visning i dokken i Danzig, Mai 1942. Skipper var Kpt. Gustav Karl Rudolf Faber, født 13.November 1892 i Oldenbüttel, ihendehaver av et kompetansebevis A4 til Kpt på liten fart, registrert i Schleswig den 2.August 1933.
(Sjøfarer på liten fart 1. April 1928, Schleswig). Under krigen ble damperen for tilførsel ledet av Kpt Faber og i oktober 1942 overtok han ledelsen på damperen "SEEADLER".

"SEEADLER" dro fra Trondheimsfjorden for å seile til Ålesund den 24.november 1942, kl 18.20, hvor skipet skulle dokke for å stå til disposisjon for den tyske Krigsmarinen for å gjøre rent gulv og kjeler. Vind fra vest styrke 8 - 9, været klart, månelys.

Fyrene var stort sett å se godt, men delvis ikke pga regnskur. Fra den Küstenüberwachungsstelle ble losen Normann Langeland ( født 17.Desember 1894 i Fjell, Patent 368 Vestenfjelsk Losedistrikt, bosted Bergen) tildelt skipet. Skipsledelsen var ikke kjent med losen, men han virket pålitelig. Ruten var ukjent for Kpt. Faber. Mannskapet besto av 11 menn, samt 3 menn fra militæret og losen. Kl.22.00 passerte man Agdenesfyr med kurs m/m NSV.

Losen forandret kursen om en ½ strek til NV,VNV og til slutt VSV1/2V i retning Vestaflua, Hovedtåa og Beianfyr. Her kunne fyrene ikke lenger sees og derfor reduserte Kpt Faber hastigheten og så ga han ordre om å stoppe maskinen. Losen lette etter et rødt lystone siden han mente at skipet var kommet i nærheten av et minelagt område ( Kpt. Faber delte ikke oppfatningen). Siden det sluttet å regne og været bedret seg, vind NV, styrke 5 - 6, mente losen man kunne kjøre videre. Kpt Faber ga ordre om å sette maskinen på LFF. Tre til fire minutter senere, kl.22.45, kom det en lettere grunnstøtning i langsom fart framover. Full fart bakover etter ordre fra kaptein Faber.

Ved kl 23.36 kom "SEEADLER" i fart igjen etter maskin og rormanøvrene. Losen erklærte at man var kommet til Consorttarren, mens kapteinen formodet at man var ved Kvitsandskjær, som senere viste seg å være riktig. Etter at maskinen var klar igjen, ga Kpt. Faber ordre til langsom fart fremad, men ved kl 23.40 gikk skipet akter på grunn igjen og ble sittende. De forsøkte manøvrene hadde bare den effekt at skipet snudde seg fra VSV til ØzS, så fra SØ via Ø til ØSS. Mest sannsynlig satt damperen fast ved midtskips. Aktertanken ble lenset. Flo/ høyvann den 25. November kl.01.00. Kl. 01.15 ble det konstatert at vannet i maskintanken ( som ble lenset siden midnatt) var blitt salt, således hadde tanken fått en lekkasje. Ca. Kl 01.50 fikk skipet overvekt til styrbord i den grad at vannet nærmet seg dekket. Om morgenen kl. 2.30, motorbåtene har blitt gjort klar, losen og hele besetning unntatt kapteinen, gikk fra borde og til forpostbåten "HILDEBRAND" fra konvoien, som var på tur inn til Trondheimsfjorden da de fikk nødsignal og kom for å hjelpe til med lyskaster. Etterhvert hadde "SEEADLER" en fått kraftig slagside på ca 45°.

De hemmelige papirer ble brent og de øvrige ble tatt i sikkerhet av kapteinen. For å redde tingene forble kapt.Faber på skipet. Flåtene var på skipet og klar. Alenestyrman Paul Heinrich Reese født 11.Mai 1920 i Hamburg- Nauenfelde, ihendehaver av en kompetansebevis A2 til styrmann på små fart, skrevet ut den 18.Desember 1942 (11.Mai 1940) i Hamburg, som var ansvarlig for motorbåten skulle snart returnere til havaristen. Da båtens propell var blitt noe ødelagt kunne offiseren og to menn først dra tilbake til "SEEADLER" ca. Kl. 04.00. Med hensyn til faren for at båten kunne kantre, hadde de tvil om å kunne berge flere ting. Kaptein Faber forble på båten for å studere oppførelsen til skipet. Han sendte bort båten, men da den var ca 200 m borte, måtte han kalle den tilbake, da skipet brøt ned og vann kom inn foran og båten var i ferd med å synke. Kaptein Faber forlot båten ca. Kl. 04.45. Det var umulig å berge ytterligere ting. Ved en senere tilbakekomst til båten konstaterte kaptein Faber at forparten, samt masten og pipen, var brutt sammen og at det var et total tapt av skipet. I Trondheim prøvde kaptein

Faber å få et fartøy eller slepebåt for å kunne berge verdifulle og nye materialer som tossen(?) og spesialslanger som brukes til redning, men etter hans utsagn forgjeves. Tretten dager senere da kaptein Faber dro tilbake til båten var alt inventar spylt ut av damperen .Sjøfartsverket hadde fått ulykkesrapporter fra kaptein Faber og alle forhør, utført av Krigsmarineverft Trondheim den 30.November 1942, fra styrman Reese, losen Langeland og 1.maskinist Alfred Hollank (født 2.Mai 1893 i Groß-Radisch (Schlesien, bostedt Danzig-Naufahrwasser). I overensstemmelse med utsagn av kapteinen, beskrev losen at man på vei til Hovdetåa holdt kurs på Beianfyr og etter at det begynte med regnskur og man ikke lenger kunne se fyrene, hadde man stoppet. Man prøvde å holde båten på kurset. Etter at været var blitt bedre var Beian-fyret ikke å se. Losen mente grunnen til det var at det var fortsatt regn som skjulte det. Årsaken til ulykken er at skipet drev ut av sektoren av Beianfyret, mens de stoppet. Således var det ikke lenger mulig å se fyret etter oppklaring og ikke pga regn.

Som vitne for sjøfartsverket forhørte man Kaptein Faber og styrmann Reese. En fra den tyske Havforsikringsinstitutt innhentede væropplysning resulterte i: " I området av ulykksstedet var det i den etterspurte tiden vestlig, langsomt mot nord gående vind, styrke 5-7 Beaufort.Himmelen var kraftig overskyet. Mye regn. Angående siktforholdene må man betegne været som disig. Lufttemperatur ca.8°C." Rikskommisær har lagt fram at slepedamperen SEEADLER gikk på grunn og gikk tapt den 24.november 1942. Ulykken kunne skje, da skipet måtte kjøre utenom den vanlige fyrlinie pga den angivelig posisjon av minelagt område. Siden kaptein Faber var blitt usikker på situasjonen, og på den andre siden losen var uklar på skipets posisjon, ga kaptein ordre om å stoppe båten og var nødt til å la den drive. Først etter at losen ga uttrykk for at han var sikker på skipets posisjon, valgte kaptein å kjøre videre. Skipet fikk så grunnstøting. Til tross for alle manøvre man prøvde, lyktes det ikke å frigjøre båten. I løpet av tiden gikk båten tapt. Mannskapet kunne reddes i god tid, således mistet man ingen av de.

Skylden ved grunnstøtningen er å tilskrive den norske losen Langeland som har forårsaket grunnstøtningen pga usikker navigasjon og for sen identifikasjon av fyret. Skipsledelsen har ingen skyld. Det er å anerkjenne Kapteinens holdning som forsøkte å redde noe og forlot skipet i siste øyeblikk.


Begrunnelse


Sjøfartsverket Hamburg har kompetanse ut fra §10gsifr.1 SUG. Ansvaret for navigasjonen og dermed også for grunnstøtningen og tapet av skipet har først og fremst den norske losen. Kaptein Faber var ukjent i denne område. Han var avhengig av kartet, seileinstruks og losen. Etter utsagn fra kapteinen, som ikke ble kontrollert av sjøfartsverket, hadde han ikke fått nærmere opplysninger om posisjonene av minelaget områder i Trondheimsfjorden. Kun losen hadde fått dem. Etter observasjoner av Kaptein Faber holdt den norske losen, - nok pga angsten for å treffe en mine - sterkt mot nord og utenom den sektor Beian, mens forpostbåtene fulgte et kurs tvers mot Beian.

Kaptein Faber ga utrykk for at allerede fire større båter gikk på grunn. Etter utsagn av Kaptein Faber var man kommet ut av sektor fra Beian da skipet drev ca. ½ time med ca. 1 ½ - 2 sm strøm og dårlig sikt. Losen lette etter den røde lystone, som ikke var tent verken ulykkesnatten eller senere ifølge kapteinen. Mest sannsynlig har losen forvekslet et rød lys fra Beian med denne lystonen. Selv om kaptein hadde tvil om posisjonen losen hadde forslått, var han pga manglende kontrollmulighet avhengig av råd og lokalkunnskap fra losen som avviste kapteinens oppfatning. Først etter den annen grunnstøtning lyktes det å fastslå ved hjelp av lyskaster at skipet gikk på „prichen« som lå umiddelbart ved ulykkesstedet (30m).

Pga vannstanden i den tiden var det umulig å se skjæret. (Tidenhub= forskjell i vannflate ved lavvann og høyvann, ca. 3 m). Det fans ingen holdepunkter for sabotasje fra losen. Mest sannsynlig er grunnen at losen engstelig for minelagte områder. Det er ingen betenkeligheter ved navigasjon av Kaptein Faber. Det er å anmerke at Kaptein Faber først og fremst sørget for sikkerheten av mannskapet og så med all kraft holdt ut på båten for å berge noen verdifulle gjenstander som tilhørte innredningen, men dessverre, uten å være skyldig, uten suksess.

Sign. Dr.Reinbeck- . Drewes- Frey- Sietas- Wüster-


Ansvarlig for riktighet av ovenstående og bekreftet

Hamburg, den 12. april 1943

Sign.

Regjeringsinspektor

Side 1        Side 2

Oppdatert 11.10.2012

Oppdatert 11.10.2012
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen