Vrakdykking i Nord og Midt Norge

Gå til innhold

Hovedmeny

Narvik side 1

Vrak i Nordland > Slaget Nord Norge


Den tyske oppmarsj mot Narvik.

Den tyske angrepsgruppen (gruppe 1) som ble satt inn i angrepet
på Narvik, besto av ti jagere:


1. jagerflotilje (jagerne "Wilhelm Heidkamp" og "Georg Thiele"), under kommando av kommandørkaptein ("Fregattenkapitän") Berger.

3. jagerflotilje (jagerne "Hans Lüdemann", "Hermann Künne", "Dieter von Roeder" og "Anton Schmitt"), under kommando av kommandørkaptein ("Fregattenkapitän") Gadow.

4. jagerflotilje (jagerne "Wolfgang Zenker", "Bernd von Arnim", "Erich Giese" og "Erich Koellner"), under kommando av kommandørkaptein ("Fregattenkapitän") Bey.


Gruppens sjef var kommandør ("Kapitän zur See) og Kommodore") F. Bonte. Han var embarkert på "Wilhelm Heidkamp".

Jagerne hadde til sammen ombord en landgangsstyrke på 2 000 mann som sto under kommando av sjefen for 3. bergdivisjon, generalmajor E.W.Ch. Dietl. (Dietl ble 17. april 1940 utnevnt til generalløytnant.) Han var med sin stabssjef oberstløytnant Bader, også embarkert på "Wilhelm Heidkamp".

Angrepgruppens oppdrag var å trenge inn i Ofotfjorden i grålysningen 9. april og landsette tropper som skulle besette Narvik, ekserserplassen Elvegårdsmoen og de befestningene på begge sider av Ofotfjorden om tyskerne antok var satt opp her.

Jagerne "Wilhelm Heidkamp", "Hans Lüdemann", "Hermann Künne", "Dieter von Roeder" og "Anton Schmitt" var sjøsatt i årene 1936-1938 og hadde deplasement på 2411 tonn

Bestykningen besto av fem 12,7 cm kanoner, fire 3,7 cm luftvernkanoner og åtte utskytningsrør for 53,3 cm torpedoer. Farten var 38 knop og besetningens størrelse 313- 315 mann.
Jageren "Georg Thiele" (2232 tonn) og jagerne "Wolfgang Zenker", "Bernd von Arnim", "Erich Giese" og "Erich Koellner" (2270 tonn) var sjøsatt i årene 1935-1938.
De hadde samme bestykning, fart og besetning som de foran nevnte jagerne.

De troppestykker m.v. som var innskipet på jagerne, besto av det forsterkede bergjegerregiment 139 à tre bataljoner ("Vorausstaffel" av 3. bergdivisjon) under kommando av oberst A. Windisch, et kompani marineartillerister og marineetterretnings - og sambandspersonell. Troppene var fordelt med 200 mann på hver jager. (Bergjegerne var fra Steiermark, Tyrol og Kärnten og Voralberg og var derfor ikke sjøvante, noe vi skal se på senere.)

Under overføringen til sjøs sto den samlede styrke under kommando av kommandør Bonte, mens general Dietl skulle overta kommandoen over troppene under landsettingen og etter at de var kommet i land.

Under gjennomføringen av operasjonen var kommandør Bonte underlagt sjefen for Marinekommando Vest, admiral Saalwâchter. General Dietl sto direkte under kommando av sjefen for Hærgruppe XXI, general von Falkenhorst.

Om morgenen 8. april lå panserskipene "Norge" og "Eidsvold" til ankers på Narvik havn med akterfortøyning i land for å kunne ha telefon ombord.
Undervannsbåtdivisjonen ("B3" og "B1") med moderskipet "Lyngen" og oppsynsskipet "Senja" lå også i Narvik.

Bevoktningsbåten "Kelt" lå på bevoktning i munningen av Ofotfjorden (mellom Barøy og Tjelodden) og oppsynsskipet "Michael Sars" lå i Lødingen.

På Narvik havn lå det 8. april også ti tyske malmbåter. Disse lå her i tillegg til 16 andre handelsskip, nemlig fire norske, seks svenske, ett hollandsk og fem britiske.

Kommandørkaptein på P\S "Norge" mente disse ti tyske skipene var et fristende angrepsobjekt for de britiske jagerne som opererte i Vestfjorden.

Umiddelbart etter at han hadde fått meddelelsen om at det lagte britiske minefeltet, ga han derfor ordre om å gjøre "Klart skip" på panserskipet sitt og på P\S "Eidsvold" og om å fyre opp under alle kjeler

Samtidig ga han også ordre til undervannsbåtene om å gjøre krigstorpedoene klar til skytning, og om så fort råd var gå til Liland (på nordsiden av Ofotfjorden) og ta stasjon der. Kl. 0810 gikk undervannsbåtene fra Narvik,
og en time senere fortøyde de ved dampskipskaien i Liland.

Ved middagstid (kl. 1150) var båtene krigsklar.

I løpet av dagen kom også moderskipet "Lyngen" til Liland.


Panserskipet "Norge".
Postkort fra egen samling.




P/S "Norge" under fullfartsøvelse.
Kopi av dette postkortet er å få kjøpt
på Krigsminnemuseet
(Røde Kors-musèet) i Narvik.
Akkurat dette bildet er fra et gammelt postkort
fra egen samling.

 

Det tyske tankskip (hvalkokeri) "Jan Wellem" kom inn til Narvik ved 1700-tiden (8/4) og ankret på havnen. Sjefen for Ofoten-avdelingen ga sjefen for oppsynsskipet "Senja".

Løytnant Lundquist, som hadde oppsynet på havnen, ordre om å visitere tankskipet. Visitasjonen ble foretatt på vanlig måte samtidig med at folk fra Tollvesenet var ombord.

Skipets fører meddelte at lasten besto av 8500 tonn brenselolje og 8098 kasser med proviant.
Han opplyste for øvrig at fartøyet kom fra Ishavet og var på vei til Tyskland.

Løytnant Lundquist observerte intet merkelig ombord på skipet.



Blokkadebrytermedaljen, som omtalt i bildene over.
Vi ser den tyske ørnen med hakekorset, og denne og dokumentene gitt til skipsingeniøren fortalt om over bekrefter
tydelig at "Jan Wellem" uten tvi var sendt til Narvik i oppdrag for den tyske krigsmaskin!
Bildene er lånt ut med stor velvilje fra
selskapet
Helmut Weitzei

Tyskland, som sitter på et stort utvalg av militære tyske dokumenter og medaljer.


Ut på dagen 8/4 var fyrene på panserskipet blitt benket. (dvs. at det ikke ble slukket av helt under kjelene, men at de ble holdt varme med lavere trykk, slik at fullt damptrykk hurtig kunne bli tatt opp igjen.)

Men etter at kommandørkaptein Askim hadde fått meldingen om et mulig tysk angrep på Narvik, ga han (kl.2005) skipene ordre om igjen å gjøre klar til gang med fyr på alle kjeler.

Samtidig bl sjefen for P\S "Eidsvold", kommandørkaptein Willoch, kalt ombord på "Norge" til konferanse. Under konferansen erklærte han seg enig med kommandørkaptein Askim i at kamp,
i tilfelle, måtte opptas utenfor Narvik havn da denne var full av handelsskip.

Etter det fikk sjefen for "Eidsvold" ordre om å lette og legge panserskipet på et nærmere bestemt sted utenfor Framnesodden.
Begge panserskipssjefene var klar over situasjonen og regnet med at hvis det kom til strid med de tyske jagerne som de nå visste var underveis, ville kampen bli kortvarig.

Sjefen for undervannsbåtdivisjonen, kaptein Brekke, ble ved 2030-tiden telefonisk underrettet av Avdelingssjefen om den meldte tyske oppmarsj mot Narvik,
og i anledning av det gitt ordre om å legge undervannsbåtene lenger inne i Bogen for at de skulle ligge dekket mot innsyn fra fjorden.

Kl.2200 lettet "Eidsvold" og gikk ut av Narvik havn og ankret like nord for Framnesodden omtrent 500 meter av land. Kl. 2300 ble krigsvakt satt på fartøyet.

Panserskipet "Norge" ble fremdeles liggende til ankers på havnen med akterfortøyning i land, idet sjefen for Ofoten-avdelingen fant det ønskelig å holde telefonforbindelsen med land lengst mulig.


Ved mørkets frembrudd 8. april opptok bevoktningsbåten "Kelt", sjef løytnant Mathisen, vanlig patruljering i innløpet til Ofotfjorden mellom Barøy og Tjelodden.

Oppsynsskipet "Michael Sars" lå om kvelden i Lødingen med telefonforbindelse til land. Ved 2200-tiden fikk sjefen for fartøyet, kaptein Jackwitz, telefonmeddelelse fra sjefen for Ofotenavdelingen om at tyske stridskrefter var på vei nordover, og kunne ventes å løpe inn i Ofotfjorden ved midnattstid.

Samtidig fikk kapteinen ordre om at "Michael Sars" skulle gå ut og oppta patruljering mellom Barøy og Tjelodden sammen med "Kelt". I tilfelle av at britiske eller tyske krigsskip trengte inn i fjorden, skulle bevoktningsbåtene ikke oppta kamp (skyte), men bare sende melding til Ofotenavdelingen.

Etter å ha mottatt disse ordrene gikk "Michael Sars" straks ut på bevoktningsfeltet og meddelte sjefen for "Kelt", den underretningen om de tyske krigsskipenes fremmarsj og de ordrene han hadde fått av Avdelingssjefen.

Deretter ble "Kelt" lagt på bevoktning i den sørlige del av innløpet til Ofotfjorden (fra Barøy lykt til midtfjords), mens "Michael Sars" opptok patruljering i den nordlige del av feltet (fra midtfjords til Tjelodden).

Det blåste i fjordmunningen en sørvestlig bris med hyppige snøbøyer. Sikten var derfor dårlig, men ikke verre enn at fartøyene nesten til stadighet var i sikte av hverandre. Radioforbindelsen med panserskipet "Norge" ble av begge fartøyene testet ut og virket tilfredsstillende.

Da innløpet til Narvik (Ofotfjorden) ikke var kunngjort som krigshavn, sendte sjefen for Ofotenavdelingen derfor kl. 2345, følgende forespørsel til Kommanderende Admiral:


"I Narvik ligger nå 14 ( Det lå i virkeligheten bare elleve tyske handelsskip på Narvik havn om kvelden 8/4 1940.
Ti malmskip og "Jan Wellem") tyske handelsskip, til dels lastet, samt en stor tysk hvalfanger med dieselolje, smørolje og en mengde proviant.

For det tilfelle at britiske krigsskip skulle gå inn til Narvik, forelegges spørsmålet om man med makt (beskytning) skal motsette seg angrep på de tyske handelsfartøyer".



Som svar på dette spørsmål fikk han kl. 2400 følgende ordre fra Kommanderende Admiral:

"Angrep på Narvik skal møtes med makt (beskytning)."

Dermed var saken klar, og kommandørkaptein Askim sendte straks ordren til underlagte fartøyer.


D/S "Romanby".-
Et av handelsfartøyene som du kan lese om senere ble senket på
Narvik havn.

Her ligger hun fortsatt, og er et meget populært dykkemål for nordmenn,
svensker, finnlendere og andre som tar seg turen til Narvik.

Hun står på kjølen på bunnen,
og er et fantastisk skue, særlig når det er god sikt

Oppdatert 11.10.2012
Tilbake til innholdet | Tilbake til hovedmenyen